​​

"PAS" forteller historien om to venners forskjellige opplevelser av en tilsynelatende felles reise. Gjennom ulike perspektiver undersøker de hvordan disse opplevelsene gir nyanser til deres forståelse av dem selv og hverandre. Gjennom en blanding av strukturert koreografi og improvisasjon utforskes kraften i det subtile. En av danserne gjennomgår en kroppslig transformasjon. Denne fysiske utviklingen gir en naturlig og emosjonell dybde til uttrykket. Transformasjonen påvirker ikke bare bevegelsene, men også tolkningen av temaet, og bidrar til utforskning av kroppens forandringer som en del av reisen. Dette åpner for en fortelling som omfavner både sårbarhet og styrke, og hvordan livets forvandlinger blir en del av kunstens uttrykk. 

​

Koreografer og utøvende dansere: Hanna Flemstrøm og Trude Amalie Leirpoll 

​

Foto: Natalie Dahl / OJDF2025

​

​

I den interdisiplinære forestillingen "jeg er redd tiden" uttrykkes frykten for tidens gang og alt det den bringer med seg, som forandring, aldring og død. Koreografen søker å utforske eksistensiell uro og å finne måter å omfavne tiden på, snarere enn å frykte den. I samarbeid med ulike kunstnere utforsker og eksperimenterer koreografen med hvordan

musikk, bevegelse og visuell kunst påvirker hverandre.

Musikken veksler mellom komponerte partier og fri improvisasjon i et uttrykk med røtter i jazzen og inspirasjon fra elektronisk musikk og metall, mens levende bilder forsterker opplevelsen. 

​

Koreograf: Nora Elise Olsen

Dansere: Sunneva Líf Albertsdóttir, Katrine Tøttrup Jørgensen, Cecilie Hedin Klagenberg, Julia Nyström og Jolie Pierrou 

Musikere: Øyvind Leite og Vegard Rishaug (REICHE) 

Visuell kunstner: Julie Røbekk Hopsha​​ug​

​

Foto: Natalie Dahl / OJDF2025

​

I EKKO utforsker koreograf Ingeborg Kolstad opplevd isolasjon og ensomhet som utenlandsstudent i New York City. Tittelen representerer den falmende repetisjonen av en lyd, som gjenspeiler de ensomme følelsene ved uhørte stemmer. Som koreograf er hun inspirert av hvordan den hektiske storby-energien kan sammenlignes med norsk natur. Desperasjonen i møtet med en ekstern snøstorm sammenlignes med den interne følelsen av ensomhet og isolasjon. Inspirert av reinens resiliens og nordlysets eteriske glød, beveger danserne seg over scenen i et vev av bevegelse. Både uavhengige og forente gjenspeiler de den sterke ensomheten som kan oppleves i norsk natur eller som utenlandsstudent i storbyen.

Koreograf: Ingeborg Kolstad

Medvirkende dansere: Sara Sandvik Arnestad, Sonja Brendås, Amelia Møller og Emilie Jarnæs Sønsterud 

​

Foto: Natalie Dahl / OJDF2025​

​

Tittelen brytes ned i «korrosjon» - som i rust og nedbryting av materiale, og «headspace» til den altoppslukende mentale tilliten til felleskapet. Når føyer man seg, og når står man opp for seg selv? Som symbolet på dansernes tilhørighet og lydighet er hattene en del av dansen og danserne. Under verket utvikles det sprekker i maktbalansen. Med dansetekniske elementer og mellommenneskelig kontakt følger vi dansernes indre kamper i møte med hverandre. Den filmatiserte versjonen av musikalen Guys and Dolls (1955), dens kriminelle underverdenen og de kvinnelige skikkelsene i bakgrunnen, utgjorde et grunnlag for inspirasjon til kostymer og forståelsen av at verdien av en hatt ikke bare gjenspeiler et plagg, men også balansen av både felles og unik identitet. 

Koreograf: Mathilde Sageie 

Utøvende dansere: Jenny Gaupholm Berg, Amalie Blika, Guro Helene Hoel og Andrea Naustdal 

​

Foto: Natalie Dahl / OJDF2025

​​

Koreografene tar utgangspunkt i et samfunn de opplever som stadig mer polariserende og et ønske om å utgjøre motpoler til denne utviklingen. Opplevelser som smerte, glede, sårbarhet og mot danner usynlige tråder som binder oss sammen. Men hva skjer med trådene når polariseringen eskalerer? Kan man endre en utvikling som er vanskelig å spore? I «Beneath Skin and Bone» utforsker tre koreografer og dansere denne tematikken i samarbeid med en jazzmusiker og en visuell kunstner. Materialet blir skapt i et krysningspunkt mellom jazzens improvisatoriske og dynamiske natur og de særegne uttrykkene til de medvirkende kunstnerne. 

Koreografer og utøvere: Melanie Kajaene Källström, Valentina Reyes og Johanne Margrethe Woie. 

Komponist og utøver: Arne Skorpe Sjøen

Visuell kunstner: Lars-Martin Vågseter

Foto: Natalie Dahl / OJDF20245

​

I jazzdanskonserten På kanten av kaos tar dansekunstner Isabell Gisselgård og musiker Hennig Rød Haugland utgangspunkt i en av jazzens grunnpilarer – angularity. De befinner seg i et slags musikalsk ytterpunkt – på kanten til å bikke over i kaos. Søkenen etter dette brytningspunktet mellom struktur og kaos preger uttrykket i forestillingen. De kræsjer og svinger! Danseren utforsker kantete og asymmetriske former der hun både bryter og følger musikken. Sammen skaper danseren og musikeren strukturer rundt en forestilling som ser på utøvernes individuelle kunstneriske uttrykk, interaksjon mellom musikk og dans og muligheter for samspill mellom utøvere og publikum. 

​

Koteograf og utøver: Isabell Gisselgård

Komponist og utøver: Henning Rød Haugland 

​

Foto: Natalie Dahl / OJDF2024

​

​

I dette verket har koreografen utforsket feministiske temaer med en fremtredende symbolikk. Stigespillet symboliserer livets utfordringer, hvor kvinner ofte møter både hindre og fremskritt på sin vei mot likestilling og rettferdighet. Kampen for rettferdighet og likestilling er både en individuell og kollektiv prosess, med seire og tilbakeslag. Estetisk sett er koreografen opptatt av å skape helhetlige universer, både gjennom bevegelsesspråk og visuelle uttrykk. Ved å bruke tradisjonell jazz som fundament, utforsker hun hvordan denne stilen kan strekkes og utvikles for å skape et dynamisk og nyskapende bevegelsesmateriale. 

​

Koreograf og danser: Christina Hanssen

Medvirkende dansere: Sara Sandvik Arnestad, Guro Helene Hoel og Iselin Nybak

​

Foto: Natalie Dahl / OJDF2025

​

JENSBY/TVEITE med Standing Breath

‘Standing Breath’ er en fysisk fortelling som tematiserer kvinnelig styrke og sårbarhet – en styrke koreografene ofte opplever som undervurdert, men likevel grunnleggende i forståelsen av omsorg og empati. Gjennom dansen undersøker de også samfunnets forventninger og fordommer, og hvordan kvinner oppdras til å navigere i en mannsdominert struktur. Gjennom dans utforsker de spørsmål som: Hva betyr det å være kvinne? Hvilke kamper må vi kjempe? Hvordan balanserer vi råhet og sensitivitet, samhold og individualitet? Verket bærer preg av koreografenes nysgjerrighet og tekniske ferdigheter, der de kombinerer improvisasjon og struktur for å skape kontrastfylte og dynamiske bevegelser. De lager i tillegg sitt eget lydspor.
Koreografer og utøvende dansere: Sille Jensby og Ane Birgitte Tveite. 

​

Foto: Natalie Dahl / OJDF2025​​

​

 

Workshop med Valentina Reyes i regi av Oslo Jazzdansfestival og PRODA - profesjonell dansetrening

Valentina Reyes medvirker som koreograf og danser ved OJDF 2025. Gjennom en tre timer lang workshop vil Reyes gi deltakerne kjennskap til og erfaring med deler av det koreografiske verket som skal fremføres og hennes generelle dansestil.

Valentinas stil er en sammensmeltning av jazzdans, moderne, hiphop og kommersiell dans. Materialet blir til i en krysning av jazzens improvisatoriske og dynamiske natur i møte med tyngde og release fra moderne og musikalitet, attakk, groundedness og flow fra hiphop og kommersiell dans. Valentina legger vekt på å skape en trygg atmosfære med rom for egne tolkninger. Frihet, feel-good og danseglede er en rød tråd gjennom klassen.

​

 

Foto: Natalie Dahl / OJDF2025

​